Anmeldelse Oslo Live dag #1

23. Jun, 2011

(Vil gjøre oppmerksom på at dette er ét synspunkt, crappy iPhone-bilder, sitater fra andre språk med en anelse frihet, og at vi kun har tatt for oss de mest kjente som spilte. Dere andre får ha oss unnskyldt i denne omgang).
Cravings. Anmeldelse. Oslo Live Festival, dag en. Litt startvansker men vi er i gang. Oslo Live har i stor grad solgt inn Ludacris, Groove Armada, Leftfield og Casiokids som sine headlinere. Ingen av dem spilte i dag. Jaha.
Men Oslo Live gjør som jenter flest på byen, de viser oss det beste først!
Ti-kvart over fem så sparket Daniel Adams-Ray i gang sitt show. Sist gang jeg så ham var åsåm. Til tross for litt Cravings-hype, hvor var folk? I Nangijala?Latterlig fet dude, latterlig lite folk. Det er nesten så jeg skjemmes på vegne av hovedstaden. Tidspunktet for hans opptreden kan diskuteres. I tillegg slet arrangøren med lyden til tider. Skam.
Etter første låt var det færre tilskuere enn det var spillere på banen under Norge–Malta på Ullevaal.
Daniel tar like godt micen og sier «takk kjære venner, for at dere har kommet for å se på meg. Jeg er Daniel Adams-Ray, og jeg er fryktelig stor i Sverige…» «Crowden» lo.
På plussiden fikk vi stå i ro helt fremme ved scenen. Så går han til angrep mot hipsterne i Sverige/Norge, den jævla samme sveisen hvor han får følelsen av å spille foran Hitlerjugend. Og det gjør han jo ikke…
Musikalsk sett leverer han som bare det. «Lilla Lady» og «Dum Av Dig» sitter. «Himlen Luktar Plast» er flott og til sist kommer selvsagt «Gubben I Lådan». Da har det heldigvis blitt litt mer folk, sola skinner og stemningen er walk in the park. Daniel trekker frem Big Bang og «Kråkesong» som trekkplastre i kveld, og roser strykerne sine flere ganger. Kom tilbake og vi skal sette bedre pris på deg!

Neste artist ut, og neste svenske, er bob hund. Burde love bra siden svensker og Oslo Live=win. Kent og Johnossi i fjor for eksempel. Men dette ble, her er det sikkert en eller annen fan som mener dette var episk, men NEI.
Den typiske bob hund-fanen er 35 år, bor på løkka, har to barn, dobbelbarnevogn og skjegg.
Ingen dobbelklapper som bob hund-fans sier vokalisten, for de har så myke hender. Godt mulig. Det kan være på grunn av all fingerpulinga og lightergassen som gikk med i sin tid FØR Berlinmuren falt. Vokalisten fortsetter «bob hund skriver ingen låter, vi bare spiller melodier». Da kan det kanskje være en tanke å begynne med å skrive noen låter da??
Til å være erstatningen for Pete Doherty, vil jeg si at det var som å bli med en jente hjem for å sove på sofaen hennes. Det er ikke det du egentlig vil ha.Som dere sikkert skjønner, bob hund er som mange i publikum, litt utgått på dato. Det tar seg litt opp mot slutten, Ett Fall Och En Lösning» kommer, fire-fem karer danser sammen med to jenter som faktisk ser ut som de er født på 80-tallet. Lise (Of The Woods) Karlsnes lurte seg og frem mot slutten for å smådanse litt til noen låter.
«Vi hadde håpet på regn, litt norsk millardregn, men i stedet må vi ta til takke med småborgerlig/marxistisk/proletariat-regn», sier Thomas Öberg.
Ja visst kan han synge, men Thomas ble tross alt født samme år som Martin Luther King Jr. fordømte stridighetene i Vietnam. De prøver da. Byr på seg selv, og alt det der. Eller, det er stort sett Thomas, for dagen utkledd som Batmans hjelper Robin, som først voldtar mikrofonstativet, så får monitoren kjørt seg, før han går løs på en kjegle.
Så bra var konserten at enkelte at dem jeg var med gikk før det var over. Og så bra var det at jeg berømmer pause-DJ-settet som kom etterpå. Første låt etter bob hund var Vampire Weekend. Så Razika. Lykke Li. Ah.Ganske så presise gikk Kråkesølv på scenen (Kråkesong ifølge Adams-Ray), unge karer som de er. Nå var det en god del mer folk, men gjennomsnittsalderen blant publikum var vesentlig lavere enn på bob hund. Ikke minst var den det på scenen! Alle barna til bob hund-fansene hadde nemlig kommet.
«Dere er et vakkert syn. Det er som å se Hurtigruta legge til kai i Bodø.» Ja greit, gutta scorte der litt Twitter-points og ikke minst fikk de nevnt Bodø. Bodø, Bodø, Bodø. En by. Låt nummer to er en helt ny låt og nummer tre er «Skredder». Ikke noe i veien med selvtilliten altså.
Nå har jeg sett disse gutta spille ved en god del ulike anledninger alt, og jeg har sett dem bedre. Blant annet på Rockefeller. De vant neppe noen nye tilhengere i dag, men skuffet nok heller ikke sine fans. Det manglet litt trøkk, og settlisten kunne sett litt annerledes ut. Både håper og tror John Olav vil levere mer senere i dag. Sist ut var «Nordavinn mot varme kinn».Så kommer egget i høna, rosinen i pølsa, eller hva du vil kalle det, for mange. The Big Bang, og jeg må si at til å være et så stort smell er det ganske lavt. Her tråkker jeg sikkert hvertfall noen på tærne. Big Bang er for meg «gjesp».
Flinke musikere og alt det der og låtene er på plass. Hallo, minst hele min generasjon har jo fingerpult, klint eller blitt unnfanget til låter som «Girl In Oslo»,«Call Me» og «Long Distance Man». Coldplay, for eksempel, er både fine og flinke men dørgende kjedelige.
Altså. Musikk kan Big Bang. Stemning var det. La meg bare få ha sagt det. «Wild Bird var crowdpleaser». Det er kvalitet og profesjonalitet til fingerspissene. Men, hvem i søttan sørens navn er det som hjemme for seg selv setter på dette hvis du har en anstendig samlig på Spotify, Wimp eller iTunes!??!? Det er som å komme inn i en bar hvor de har 200 forskjellige ølsorter og så velge «Tuborg». Safe, sikkert, kjedelig, døll…

Men Oslo Live er hyggelig da, selv om det er litt vel mye vintage Levi’s her. Var du her? Hva synes du? Gå inn på Facebook, gi en tilbakemelding, og se hvordan du kan vinne pass til de andre dagene.

blog comments powered by Disqus