Daglige Europa

17. Aug, 2011

Nå noe som kanskje ikke er like spennende visuelt, men som absolutt fortjener litt oppmerksomhet.

I dag snakkes det mest om europeisk fellesgjeld, statsobligasjoner, britiske opptøyer og en tysk maskinøkonomi som har en vekst på 0.1 prosent. Men hvor mange av dere har tatt dere tid til å filosofere over hva Europa er? Mer enn en kontinent.
Hvor er den europeiske offentlighet? EU (for eksempel) er en drøm, en visjon. Finnes Europa? Har vi ett Europa på linje med ett USA?

Historiker Nils Rune Langeland flørtet med flere av disse tankene i sin bok «Europa, ei krossferd»: «Meir og meir går det opp for meg at Europa i djupaste forstand er ein mental ekstremtilstand.»Så over til poenget. Christofer Berg og Johan Malmsten, to gründere uten medieefaring, lanserte i sommer European Daily. Målet var å skape den første felleseuropeiske dagsavis. Prøveutgaven kom i 40 000 eksemplarer og hadde tunge annonsører som Breitling, Jaeger-LeCoultre, T-Mobile, FedEx og BNP Paribas.Avisen er lokalisert i Amsterdam og testavisene ble distribuert i Berln, London, Paris og Brussel. Hovedsaklig på flyplasser, hotell, gater og parlamenter, pluss nettsiden. Innholdet produserers i stor grad av frilansere spredt over kontinentet.Overordnet er målet en dagsavis hvor hele Europe er definert som «innenriksstoff». Nisjen skal plasseres mellom Financial Times og International Herald Tribune.
Estimerte lesertall er 200 000 + Cravings, som her anmelder den første utgaven.
Konsept: I en tid hvor papiraviser sliter (både på papir og på iPad) er det modig å prøve seg på noe så ambisiøst. Spørs om det har livets rett økonomisk. Jeg tviler. Hvertfall ikke i Norge. Jeg er fortsatt svak for aviser, selv om jeg tilhører den sosiale generasjonen som BI-rektor Tom Colbjørnsen beskriver. Europeisk betegnes som innenriks og gir en tilnærming til fellesfølelse som eurosonen skriker etter.
Design/layout/stoffmiks: En miks av klassiske tunge aviser (flere amerikanske) som USA Today, International Herald Tribune, The Guardian, Wall Street Journal. Tradisjonelt papir og oppsett, utdatert(?) nesten litt nostalgisk. Fremstår forholdsvis tung/seriøs, men og litt tam. Trygt, men jeg savner en klarere inndeling/skille, som viser blant annet sporten og kultursidene (som jeg syntes var bra) bedre, og lar det stå ut fra økonomi. Kunne gjort mer ut av fontene. 16 sider totalt (2+2=sport og kultur).
Språk: Alt på engelsk. Preges av at det er en rekke ulike bidragsytere, med ulike bakgrunner, tilknytninger, visjoner og så videre. Dette er både en styrke og en svakhet. Men, det er nok tenkt at avisen skal skildre akkurat dette europas mangfold. Over snittet tungt språk vil nok de fleste mene.
Bilder: Her er det (naturlig nok) en del å gå på. Avisen har vel neppe en billeddesk? Akkurat som med tekst er det noen ganger en mangel på en strukturell/visjonær helhet. Samtidig er ikke dette magasin heller.
Tradisjonell terning: Er en førsteutgave, så…Firer.